Rallarvegen

Som Norges mest kjente sykkelvei er Rallarvegen svært populær blant sykkelturister noen hektiske uker hver sommer. En del velger å ta toget til Finse å starte turen der, men for de som vil ha med hele veien, starter turen ved Vegmannsbu på Haugastøl hvor det er mulig å parkere/leie sykkel.


Sesongen starter for alvor først i midten av juli, og mange har nok blitt overrasket over hvor standhaftige de siste snøfennene er. Strekningen fra Haugastøl til Finse er normalt tilgjengelige fra begynnelsen av juli, men dersom du kommer før første "brøytebil", blir det mange fenner å krysse selv på denne strekningen. Tidlig i sesongen kan det være lurt å ta en telefon til sykkelutleien på Finse eller Haugastøl før en reiser hjemmefra.

Øst for Finse passerer en mange hytter og flere vokterboliger, slik som Oksebotn Vokterbolig II. I Uksabotn er det første mulighet til å få seg en vaffel - en mulighet mange benytter seg av. Kaféen holder normalt åpen hver dag fra medio juli til skolestart, og noen helger etter skolestart.

Så lenge kafeen er åpen, er det mulighet for "drop-in" overnatting i Oksebotn Vokterbolig II så sant det ikke allerede er utleid til noen som har forhåndsbooket. Mer informasjon om overnatting, finner du på http://www.oksebotn.no/.


Vest for Finse ligger snøen betydelig lengre, og før medio juli er det normalt mest for de mer eventyrlystne. Ønsker man å gjøre turen mer familievennlig tidlig i sesongen, bør nok strekning Finse - Hallingskeid tilbakelegges på sykkeltoget.

Rallarvegen er som kjent anleggsveien som ble brukt under bygging av Bergensbanen, og mange steder går sykkelveien tett inntil jernbanen.

Når snøen har sluppet taket, er Fagernut en naturlig rasteplass for de fleste. Fagernut som er bygd i tradisjonell "vokterboligstil", var det høyeste punktet på Bergensbanen før Finsetunnelen ble bygd. I høysesongen driver Rallarmuseet en enkel kafe på Fagernut, og i tillegg har de en liten museumsdel der en kan få et lite innblikk i hvordan livet rundt jernbanen var tidlig i forrige århundre.

På turen mot Myrdal passerer man Klevagjelet, hvor veien tidvis går helt ut på stupet ned mot elva. Her må man være svært forsiktig, og det kan lønne seg å sykle sakte eller trille - både på med tanke på sikkerhet og for å få med seg mest mulig av naturen.

Når en kommer ned på "flat mark" er en på Seltuft, der det også er mulighet for å få seg en vaffel eller en enkel middag. Det er ikke så mange kilometer fra Seltuft til Myrdal, men de siste kilometerne må en regne med mye trilling, både pga motbakke og stedvis svært dårlig vei, så det kan være lurt å ta en rast før siste etappe mot Myrdal.

For mange ender turen etter en lang motbakke opp mot Myrdal stasjon, men en del velger å ta med seg Flåmsdalen og sykler helt ned til kaien i Flåm sentrum. Etter å ha passert de beryktede Myrdalssvingene, er det stort sett asfaltert vei og nedoverbakke nesten ned til Flåm stasjon. Ikke glem at det er en vei med motorisert ferdsel, og du bør alltid være forberedt på å møte motgående trafikk eller beitedyr rundt neste sving.