Hardangerjøkulen

Helt i nordenden av vidda ligger Hardangerjøkulen som en stor iskuppel, og har vært et sikkert landemerke for mang en skiløper på vei sørfra. De fleste har nok allikevel vært nærmest når de har passert Finse med tog, og på fine vår/forsommerdager er jøkulen et flott syn.

Vinterstid er breen relativt lett tilgjengelig, noe som gjør den til et populært mål for mange skiløpere. Finse skilag har hver vinter flere turer, og den mest spektakulære er kanskje "Fjell til fjord"-turen som starter på Finse, går over jøkulen og ender opp helt nede ved havet i Eidfjord.

Som det høyeste punktet nord på vidda, gir jøkulen et utrolig vidsyn både over Hardangervidda og Hallingskarvet.

Hallingskarvet II

Snaufjell er vel neppe noen overdrivelse når en snakker om toppen av Hallingskarvet!. Sommerstid er det stein, stein og enda mere stein. Fra midten av juli og fram til snøen kommer er skarvet en tre mil lang steinrøys, og de få snøfennene en finner blir nesten som en pust i bakken når du småhopper fra stein til stein.

Vegetasjon er nesten fraværende på store deler av skarvet, og landskapet kan best beskrives som goldt. Bort sett fra frihet fra mygg og mennesker, kan en nesten lure på hva som får reinen til å trekke opp på skarvet


Selv om underlaget ikke er det mest turvenlige, er utsikten upåklagelig! Høyt hevet over vidda og de fleste omkringliggende fjellene, får en virkelig et inntrykk av områdene rundt. Vidda i sørøst blir nesten flat, mens områdene mot nord og vest er mer uryddige. Med et godt oversiktskart, kan en allikevel relativt enkelt skille ut en del landemerker som Hardangergjøkulen, Vassfjøra og Gaustadtoppen.

Hallingskarvet

Du kan ikke bevege deg mye i Finseområdet uten å legge merke til Hallingskarvet. Med drøye 35 kilometers lengde og høyeste topp godt over 1900 moh, ruver skarvet i terrenget. Selv om fjellryggen er en av våre yngste nasjonalparker, er fjellet siste rest av skyvedekket som en gang dekket Hardangervidda.


På klare dager har du utsyn over hele vidda, og kan tydelig se på Hårteigen i vest og Gaustadtoppen i sør.


Det er kanskje vinterstid Skarvet er på sitt mest majestetiske. De bratte skrentene langs kanten av skarvet gjør at det tegnes tydelig mot himmeranden, selv på lang avstand.

Bildet under er tatt fra foten av Hardangerjøkulen og du ser skarvet i horison med Folarskaret som et tydelig hakk litt til venstre i bildet. En kan også godt se dalføret Bergensbanen følger på vei ned mot Hallingdalen, og de tydelige skrentene midt på bildet er fjellveggen som skjermer Uksabotn fra nordavinden.

Lengjedalen

Noen kilometer nordøst for Oksebotn ligger Lengjedalen. Dalen løper parallelt med Hallingskarvet og er velkjent for de som har gått Skarverennet. Til tross for kort avstand fra Finse er dalen relativt lite besøkt av turister.


Øverst i dalføret ligger ei lita steinbu, som er et fint mål for en dagstur eller et flott utgangspunkt for en tur opp på Hallingskarvet.


Langs strendene av Lengjedalsvatnet kan du ofte se spor etter rein, og med litt flaks kan du om høsten se både små bukkeflokker og større fostringsflokker. Som mange andre steder i området finner du store mengder myrull i vannkanten. Bildet er tatt der elva vider seg ut sør for Uksabotn.